You don't know what will happen tomorrow. What is life? You are a mist that is seen for a moment and then disappears. james 4,14

Livet.

Tenker du over at du lever?

Ser du på livet som en gave eller en selvfølgelighet?

Jeg har vært i London i 9 dager.

Der satt jeg ved en sykeseng og fikk mye tid til å tenke over ting som jeg tar meg i å se på som en selvfølge.

Jeg har familie og venner som jeg kan oppsøke når jeg vil.

Når jeg står opp om morgenen, tar jeg som en selvfølge at jeg kan reise meg opp, se, prate, høre, få i meg næring, leve.. Men livet er skjørt.

På sykehuset kunne jeg ikke la være å la blikket gli inn på rommene jeg gikk forbi. Mange lå alene i sengene sine. Lurer på om de følte seg så alene som de så ut. Lurer på om de fikk trøst av et sykebesøk som jeg ikke kunne se at var der. Lurer på hvordan det føles å vite at tiden sin er i ferd med å ebbe ut.

Det er så ufattelig uforståelig.

Jeg kan godta at vi ikke skal forstå alt som skjer rundt oss, men jeg kan ikke begripe at det kan være en mening med at unge fantastiske mennesker skal forlate jorden -så alt for tidlig i våre øyne.

En ting jeg kan forstå er at slike situasjoner rører rundt i tanker og følelser, og man kan bli sint på Gud. Han som er allmektig, hvorfor griper han ikke inn?

Flere sangstrofer dukket opp da jeg tenkte på dette. Jeg tror det var en måte Gud ville fortelle meg at Han virkelig har kontroll. Han tar seg ingen middagshvil imens verden styrer seg selv -Han er med! Uansett hvor langt borte Han kan føles. Bare hør her:

Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt
Uten at Gud vet om det, han som er over alt.

Tro det når noe brister uten å vokse frem.
Tro det når noen mister det som var alt for dem!
Tro det når håp går under uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg.

Det er alltid trist å miste noen man er glad i. Å se kreftene forsvinne litt etter litt, og sakte men sikkert merke at livet er i ferd med å slippe taket.

Hva skjer etter livet? Heldigvis har jeg et håp om at alle som kjenner Jesus vil møtes igjen der hjemme. Livet som vi kjenner det i dag er bare en dråpe av evigheten.

Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel
Når alle frelste er berget i havn!

Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!

Lovsangens emne er Frelserens navn!

Hjemme i himlen, skal lovsangen tone
Mektig som havet når bølgene slår.
Hjemme i himlen blir alle ting nye.
Rene som Jesus om tronen vi står.

«... Dere vet ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! For hva er så et liv? Dere er jo bare som røyk, synlig en kort stund og så borte. Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.» ... I fred vil jeg både legge meg ned og sove inn; for du, Herre, lar meg bo for meg selv, i trygghet....»

...Fred over Lars' minne...