Praksis

Ja, nå har eg begynt i praksisk. på Sjugeheim. Eg har alltid tenkt at eg aldri vil jobba på ein sjugeheim, men forsyne-meg ka dei e snåle dei gamle! Eg e på ein skjerma dementavdeling kor det finne sted samtalar som inneholde alt muligt mudlå himmel og jord på kort tid, og det e ikkje alltid liga lett å fylla me kor i all verden samtalen tar veien ittekvart.
Eg såg mørkt på denne praksisen, men sjølve dette med at eg ska få ble kjent me dei flotte pasientane på avdelingen e ganske så spennande. - Både den stondå eg e "så omsorgsfulle og go og e snillast i heile verden så hjalp te me det eina" te neste minutt når eg må "komma meg ut av rommet for kim i all verden har gitt meg rett te å tvinga dei te å var der når familien sidde heima og vente på di me middagen klar." . . . .

Nei det ska kje var enkelt når me bler gamle og ting i håve ikkje fungere heilt så det ska når det gjelde hukommelse og evnen te å konna ta ansvar for seg sjøl når det gjelde alt muligt. Eg får så vondt av di o.

"Siste stoppested"... Det e jo det et sygehjem oftast e! Og for dei så e klare nok i håve te å forstå dette, det e jo naturligt at dei tar det tongt at di må var på ein sånnein plass.. Og eg ser ingen andre plasser ein bedre ska elska sin neste, gi an kun det besta og prøva å var et lys... siste stoppestedet deiras. tenk å fått vore med å lyst opp veien te den beste endestasjonen det går an å ha!

This little light of mine, I'm gonna let it shine..
This little light of mine, I can't make it shine unless I let Him shine through me..