En fender brukes mellom sjøfartøy og brygge

for å dempe virkningen av bølgeslag

og annet som får fartøyet til å slå mot brygge eller kai.
Fender kan monteres fast på kaikanten

- men der det ikke er fendere montert,

må fartøyet selv plassere ut fendere.

De fåes i forskjellige størrelser

avhengig av belastning og fartøystørrelse

(Wikipedia) .

En gang skulle jeg gå på land på en brygge som hadde store ballongformede fendre - som var beregnet for at store fartøy skulle legge til. Båten jeg kom med var ikke fullt så stor, og den hadde problemer med å komme til mellom de overdimensjonerte fendrene. Det var vanskelig å trå over fra båten til brygga uten å falle ned i det store mellomrommet.
Størrelse og tyngde på båten bestemmer hvor stor belastning fendrene må tåle og hvor store de må være.

Jeg henger stadig flere "fendre" på meg. Jeg har et ønske om å dempe ubehageligheter som kan slå borti meg - og skulle noe komme innmellom fendrene mine, sørger jeg hvertfall for å henge en stor opp i etterkant slik at det ikke kan skje igjen.
Jeg har fendre for å beskytte meg mot belastninger som
- sorg
- frykt
- hat
- sinne
- skyldfølelse
- redsel
- irritasjon
- å bli akseptert
- ensomhet
- misunnelse
- skuffelse
- tvil

I løpet av livet blir man utsatt for disse negative tankemønstre, negative følelser og negative opplevelser. Det kan bli mange fendre etterhvert. Det kan bli så mange fendre at det blir umulig å komme innpå selve mennesket. Det er ikke slik jeg ønsker å være.

Jeg er så takknemlig for at jeg ikke trenger å gå rundt som en vandrende overdimensjonert fendersamling! Jeg er nemlig ikke alene.
Kapteinen i livet mitt har sørget for passelige fendre henger på bryggene jeg skal innom. Ikke for store, slik at jeg ikke får lasten min på land - og ikke for små slik at jeg slår mot bryggen eller kaien. Det er en velsignelse å stole på at Gud går meg i forkjøpet, og henger ut fendre der det trengs. Slik kan jeg komme til på de steder jeg blir ført i livet, uten å bruke masse tid og krefter på å bære rundt fendre for å desperat prøve å beskytte meg selv.

Takk Gud for at jeg kan legge min vei i din hånd og stole på deg (Sal 37,5).
Takk for at jeg får hvile trygt hos deg (Sal 4,9).
Takk for at din trofasthet og trøst er til glede for meg når jeg fylles av urolige tanker og min fot er ustø (Sal 94, 18-19).